Barn og tannskader

Hver 3.barn opplever skade på melktennene sine. Det er nesten alltid fortennene i overkjeven det går ut over og de fleste skader skjer før barnet fyller fire år.  Den vanligste årsaken til tannskader hos mindre barn er fall i den perioden de utvikler motorikken. Har barna smokk i munnen når de faller, kan det gjøre skadene verre.

Melketetennene foran er små og korte og sitter i et mykt kjevebein. Et slag mot en melketann vil derfor nesten alltid føre til at den slås løs, blir skjev eller faller helt ur av munnen avhengig av hvor hardt slaget er og fra hvilken retning det kommer. Det er mer sjelden at resultatet er tannbrudd.

Når en melketann slås løs eller skjev kan det blø veldig både fra tannensrot, kjevebein, fra lepper og tannkjøttet. Det kan se dramatisk ut og barnet vil sikkert la seg merke av det.

Utslåtte melketenner skal man ikke selv sette på plass igjen, fordi det kan være fare for å skade permanente/voksnetenner som ligger opp i kjeven like under melketennene.

Det er begrenset hva tannlegen kan gjøre ved skader på melktennene. Det skyldes delvis at det ofte dreier seg om små barn som ikke er moden nok til å klare langvarig tannbehandling og delvis at hensynet til de permanente/voksne tennene ofte veier tyngre enn det å bevare en melkefortann som likvel felles i seks -til sjuårsalderen. Så hvis skaden ikke er spesielt voldsom, er det ingen grunn til å skynde seg til tannlegen umiddelbart, men ta gjerne en telefon.

Når barnet kommer til kontroll, vil tannlegen vanligvis ta et røntgenbilde for å stille riktig diagnose:

  • Er tannen slætt skjev eller bare løs?
  • Er roten brukket?
  • Er melketannen slått så uheldig at den har skjøvet oppover mot den permanente/ voksnetannen?

Når tannlegen har fastslått skadens omfang, er det enklere å vurdere faren for om den eller de skadde melketennene  utvikler komplikasjoner. Videre kan faren for at den permanente/voksne tannen har blitt skadet vurders. Avhengig av dette planlegger tannlegen når og hvor fote barnet skal kontrolleres etter skaden.

Familien må selvfølgelig også selv holde øye med utviklingen og henvende seg til tannlegen hvis tannen eller tennene skifter farge, løsner mer, hvis det blir hovent og rødt rundt tennene eller hvis barnet klager over smerte eller sårhet , for eksempel når de spiser.

Hvis skadet melktann utvikler komplikasjoner, betyr dette nesten alltid at tannens nerve er dør. Da kan det oppstå en tannbyll, og den ødelagte melketannen må trekkes.

Skader på permanente/voksne tenner som følge av en melketannskade er vanligvis små forandringer i emaljen. Hvis de er kosmetisk skjemmende, kan de utbedres med plast eller kronebehandling. I ekstremt sjeldne tilfeller kan den permanente tannen være så ødelagt at den ikke kan utvikle seg normalt. Da må den erstattes med en kunstig tann når barnet er blitt voksent.

Heldigvis utvikler de fleste melketannskader seg ukomplisert, selv om det kanskje ser stygt ut akkurat når skaden skjer. De fleste tenner som har blitt slått skjeve, retter seg opp igjen av seg selv. Hvis skaden har medført misfarging av melketannen, vil fargeforandringen i mange tilfeller bli mindre synlig med tiden.

baby_with_teddybear-5